Slik legger vi opp en prøvesamtale, steg for steg
Marte Lunde
5 min lesetid
Marte Lunde viser hva som faktisk skjer når en kursdeltaker øver på en direktesendt samtale: oppsett, spørsmål, tilbakemelding og hva som endres før neste forsøk.
Før samtalen starter
Jeg begynner aldri med spørsmålene. Første ti minutter av en prøvesamtale går til å se hvordan deltakeren sitter, hvor kameraet står og hva som vises bak vedkommende. Jeg skrur ikke på noe selv, men ber deg beskrive det du ser i eget bilde. Mange oppdager små ting når de må si det høyt: en lampe som blender, en dør som står på gløtt, en kaffekopp som havner midt i utsnittet.
Deretter avtaler vi rammen. Hvor lenge skal samtalen vare, hva slags program øver du til, og hvem er programlederen? Jeg bruker det du forteller til å spille rollen som intervjuer, uten å late som om jeg er noen andre enn instruktøren din. Poenget er at situasjonen skal føles omtrent som den ekte, ikke at den skal være en perfekt kopi.
- Beskriv bildet ditt høyt før vi begynner
- Avtal varighet og type program
- Si fra om det er noe du er usikker på
Selve øvelsen: spørsmål uten manus
Under selve samtalen stiller jeg spørsmål i en rekkefølge du ikke har sett på forhånd. Det er med vilje. I en direktesending får du sjelden alt servert i riktig orden, og da hjelper det å ha kjent på hvordan det er å svare uten å kunne bla i notatene. Jeg holder meg til temaet du har oppgitt, og jeg stiller også ett eller to oppfølgingsspørsmål som du kanskje ikke venter.
Jeg avbryter ikke for å rette på deg. Hvis lyden hakker eller bildet fryser, lar jeg det skje en stund, for da ser vi hvordan du reagerer. Noen blir stille, andre prøver å snakke videre. Begge deler er nyttig å vite. Etterpå går vi gjennom det som skjedde, og jeg viser hva som var teknikk og hva som var nerver.
- Spørsmålene kommer i ukjent rekkefølge
- Tekniske avbrudd får være en del av øvelsen
Hva jeg ser og hører mens du snakker
Mens du svarer, fører jeg notater i tre spor. Det første er blikket: ser du i kameraet eller på ansiktet mitt på skjermen? Det andre er tempoet: hvor fort snakker du, og hvor lange er pausene? Det tredje er de tekniske detaljene, som lyd som endrer seg når du vender hodet, eller skygger som flytter seg når du lener deg fram.
Jeg skriver ned tidspunkt i stedet for å huske det. Når vi snakker om samtalen etterpå, kan jeg si at i det fjerde svaret begynte du å se ned, og at lyden ble svakere samtidig. Det er langt mer til hjelp enn et generelt inntrykk av at du virket litt stresset. Du får noe konkret å endre, og noe konkret å teste neste gang.
- Blikk, tempo og teknikk følges hver for seg
- Notatene har tidspunkt, så vi finner igjen øyeblikkene
Tilbakemeldingen etterpå
Etter samtalen tar vi en pause. Jeg spør deg først hvordan det føltes, før jeg sier noe selv. Ofte har du lagt merke til det viktigste: at du snakket for fort i begynnelsen, eller at du mistet tråden etter et oppfølgingsspørsmål. Da trenger jeg bare å bekrefte og vise deg hvor det skjedde. Det gjør det lettere å ta imot resten.
Jeg tar for meg høyst tre ting om gangen. Mer enn det er vanskelig å huske, og det blir fort en liste du aldri får brukt. Hvis noe er teknisk, for eksempel et ekko eller en kameravinkel, kan vi rette det med en gang og prøve igjen. Hvis det handler om hvordan du snakker, gir jeg deg en enkel øvelse du kan gjøre alene før neste samtale.
- Du kommenterer først, jeg etterpå
- Maksimalt tre punkter å jobbe med
Gjentakelse og hva som endrer seg
En enkelt prøvesamtale gir deg mye, men det er først i neste forsøk du ser hva som sitter. Mange kursdeltakere tar en ny runde etter noen dager, og da er forskjellene ofte tydelige. Blikket er roligere, pausene er kortere og lyden er justert. Det betyr ikke at alt er perfekt, og jeg lover heller ikke at det blir det. Men du kommer mer forberedt inn.
Noen ganger endrer vi samtalen helt. Hvis du først øvde på en kort sending med to spørsmål, kan neste runde være en lengre samtale med flere temaer, eller en der du deler skjermen midt i. Slik bygger vi opp mot det du faktisk skal gjøre. Jeg tilpasser opplegget til det du har fortalt om programmet, ikke til en fast mal.
- Ny runde viser hva som har festet seg
- Vanskelighetsgraden kan økes underveis
Hva prøvesamtalen ikke kan love
Jeg vil være ærlig om grensene. En prøvesamtale fjerner ikke nervene, og den hindrer ikke at internett faller ut midt i den ekte sendingen. Det vi kan gjøre, er å øve på hva du gjør når det skjer: hvem du ringer, hva du sier til programlederen og hvordan du tar tråden opp igjen. Det er rutinen som gjør at du holder deg rolig, ikke at alt går smurt.
Heller ikke tilbakemeldingen min er en fasit. Jeg ser det jeg ser i løpet av tretti til førti minutter, og jeg kjenner ikke programmet du skal være med i. Bruk det jeg sier som utgangspunkt, og ta det du kjenner deg igjen i. Resten kan du gjerne la ligge. Du kjenner temaet ditt og din egen stemme bedre enn noen andre.
- Ingen garanti mot nettutfall
- Tilbakemeldingen er et utgangspunkt, ikke en fasit
En god prøvesamtale er ikke en eksamen. Den er en trygg anledning til å gjøre feilene før de teller, og til å se hva du faktisk gjør når spørsmålene kommer uventet. Jeg legger opp hver samtale rolig og presist, med få og konkrete råd. Resten er øvelse. Hvis du vil se hvordan det fungerer, tar du kontakt, så finner vi en tid som passer.
Les også
- 01
Vanlige feil i prøvesamtaler, og slik unngår du dem ↗
Etter mange øvingssamtaler ser jeg de samme tre-fire feilene igjen og igjen. Her går jeg gjennom dem og viser hva du kan gjøre annerledes før den ekte sendingen.
- 02
Hva gjør jeg om nettet faller ut midt i sendingen? ↗
Det vanligste spørsmålet vi får om tilkobling: hva skjer når forbindelsen svikter? Her er kabel, mobildeling og en kort plan du kan ha klar før du går live.
- 03
Lydsjekk for høstmånedene: mørke kvelder, vinduer og varmeovner ↗
Når høsten kommer, endrer lyden seg hjemme hos deg. Her går Marte Lunde gjennom hva som bør testes på nytt før neste direktesendte intervju: klang, støy og hodetelefoner.